Women in Snowboarding
Boklansering: Women in Snowboarding.
Dato: Onsdag 13. september.
Tidspunkt: 13:00.
Sted: Auditorium Utsikt, NIH
Forfatter Mari kristin Sisjord er professor emerita ved Institutt for idrett og samunnsvitenskap. Hun har blant annet forsket på ungdomskultur og kvinner i snowboard, siden det første prosjektet i 1996.
Boka "Women in Snowboarding" har hovedfokus på den organiserte og profesjonelle aspekten av snowboarding. Etter å ha gitt et historisk tilbakeblikk, utforsker den temaer som organisering av snowboarding, trening og veiledning, anlegg, skader og sikkerhet. Den tar også for seg videre forskning om kvinner innen ulike kontekster før den avsluttes med en presentasjon av tre fremtredende norske utøvere: Åshild Lofthus, Stine Brun Kjeldaas og Kjersti Buaas. Disse utøvernes historier gir innsikt i mange av de diskuterte temaene. Boka dekker flere fagområder, men er grundig forankret i kjønnsteori og sosiologi."
1. Hva inspirerte deg til å skrive en bok om kvinner i snowboard?
Jeg har hatt mange forskningsprosjekter om snowboard gjennom mange år. Det første var i 1996 på en camp som Halvor Engen arrangerte på Stryn. Jeg var opptatt av idrett som ungdomskultur, og da var snowboard et relevant studiefelt. Noen år etterpå ble jeg invitert til snowboardforbundet til å holde et innlegg om idrett og kjønn, særlig rettet mot snowboard. Deretter hadde jeg samarbeid med forbundet gjennom flere prosjekter med fokus på kjønn, som resulterte i flere publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, og på bakgrunn av dette ble jeg invitert til å skrive boka som utgis på Routledge i en serie om kvinner og idrett.
2. Kan du dele noen personlige historier eller anekdoter fra dine egne opplevelser mens du forsket på og skrev boken?
Det er sikkert flere, men ingen som peker seg ut som helt spesiell. Men hvis jeg tenker tilbake på den første studien på Stryn så var den campen primært rettet mot ungdom. Men det var noen få litt eldre. Spesielt husker jeg en mann på 52 år, den eneste blant deltakerne som brukte hjelm – det var ikke standardutstyr på den tid. Men han var veldig ivrig på å lære seg triks og hva de kaltes.
3. Hvordan har snowboardkulturen utviklet seg i forhold til likestilling og inkludering?
Omfattende spørsmål å svare kort på. Snowboarding er fortsatt mannsdominert og preget av maskuline verdier, som gir seg utslag på mange vis. Men jeg kan trekke frem et par eksempler på fremgang. I konkurranser premieres kvinner og menn likt. Det andre jeg vil peke på er styresammensetning i Norges Snowboardforbund med en målsetting om kjønnsbalanse, og som i flere perioder ble 50/50. Her var det nok sentrale kvinner i organisasjonen og nettverket rundt som spilte en avgjørende rolle.
4. Hva er noen av de viktigste temaene eller budskapene du ønsket å formidle gjennom boken din?
Hensikten med boken er å se på kvinners plass og muligheter i et mannsdominert miljø. Siden fokuset i hovedsak er organisert og profesjonell snowboarding, blir det viktig å se på selve organiseringen i et internasjonalt perspektiv og satsing innen snowboarding. Det siste peker på trening og ferdighetsutvikling, der størrelsen på anlegg spiller en vesentlig rolle. Har dette sammenheng med at så få kvinner ‘henger med’ til topps i satsingen? Dette er viktige tema jeg inviterer til å ta videre i organisasjonen.
5. Hva ser du som de mest betydningsfulle øyeblikkene i historien til kvinner innen snowboard, og hvordan har de bidratt til sportens utvikling?
Her er det sikkert mange øyeblikk å peke på, fra enkeltkvinners bidrag som for eksempel de første profesjonelle utøverne i USA som sto i bresjen for å produsere utstyr og brett tilpasset kvinner – og til organiseringen internasjonalt. Når konkurranser settes i system, for eksempel OL, blir det mer gjennomsiktig med tanke på omverdenens blikk, for eksempel kjønnsfordeling i deltakelse, premier og mediedekning – som er svært mannsdominert i nisjemedia og filmproduksjon.
6. Hva var den mest overraskende oppdagelsen eller historien du kom over mens du gjorde forskning til boken?
Her bør jeg først nevne at jeg ikke har praktisert snowboarding selv. Prøvde min datters brett for lenge siden, men fant fort ut at læringskurven ville bli veldig bratt. Så jeg fortsatte med alpinski, også på snø med snowboardere jeg observerte og intervjuet. Derfor har jeg absolutt et outsider-blikk på kulturen. Men for å trekke frem en overraskende oppdagelse, vil jeg nevne et funn fra intervjuene jeg gjorde i forbindelse med bokprosjektet. Nemlig at enkelte utøvere, kanskje flere kvinner, setter sine første vanskelige triks i konkurranse. Selv om de har terpet på enkeltdeler, kommer trikset først i en avgjørende konkurranse. Det finnes lite forskning om dette, men en nylig publisert artikkel om ferdighetsutvikling viser at dette ikke er ukjent. Artikkelen nevnte ingenting om kjønn.
Program:
- 13:00 Velkommen, servering av kaffe og bakverk
- 13:15 Faglig program
- Introduksjon ved Lone Friis Thing
- Hvorfor bok om kvinner og snowboard? med Mari Kristin Sisjord
- Kommentarer til boka ved professor Fiona Dowling og førsteamanuensis Annika Bodemar fra NIH og sportssjef Per Iver Grimsrud.