Marius Håker gir seg i Brettforbundet
- Resultatene til landslaget reflekterer på mange måter Marius som person - han har en enestående arbeidsmoral, er ydmyk, målrettet og tar initiativ, samtidig er han en av de mest “barnsligste” personene jeg kjenner. Kombinasjonen av disse egenskapene gir resultater, og det beundrer jeg. Når jeg først har ordet vil jeg benytte anledningen til å takke for at du, Marius, har gitt absolutt alt. For å oppsummere har du rett og slett håndtert alle utfordringer og muligheter på eksemplarisk vis. Misunnelse er smålig og ufint, men jeg er ordentlig sjalu på de neste som får gleden av å jobbe med deg, sier generalsekretær, Bijora Sardarian.
Du har jo vært en del av utviklingen til norsk snowboard over en lengre periode nå, kan du fortelle litt om reisen du har hatt?
Selv om dere ikke spør direkte om det, så sklir jeg godt ut her nå for å gi meg selv og de viktigste på min reise et siste oppmerksomhet og kjærlighet!
Som ung og intetvitende var jeg alpinist, i min fars fotspor. Bruker å si at jeg startet med snowboard da jeg begynte å tenke selv, 9 år og obsternasig i fjellbygda Oppdal<3
Med fattern som har vært stor i idrett, visste han viktigheten av riktig utstyr – så jeg var kitta opp med Crazy Creek brett, boots, bindinger, bukse, jakke, lue og goggles! CC hadde ikke hjelm, så den ble protec. I bytte mot å ta oppvask og støvsuge fikk jeg etterhvert byttet ut goggles med OG Oakley Eye Jackets, de kuleste kjørte jo i shades.
Skal prøve å holde det kort her..
Jeg sklei lykkelig rundt med directional stance og fangreim – en dag så jeg utabøgdes gjeng med brei duck stance og forum brett som raila på piknik bord! Jeg stalka dem og ikke lenge etter ble de til mine beste venner. Det var det gode gamla filmcrewet Gudd One med pilspissende Eirik Skjellfjord, Kristian Berge og Espen Bråten (ski dude ! WTF, men han er sjukt fet<3 ). Vi fanga good times på DVD`er som ble solgt über alles i Norge, den ene filmen ble trykt opp i 80.000 eksemplar, og på den siste filmen ble det en liten fuckup i produksjon så når vi endelig fikk DVD`ene ett år senere ville ingen ha dem. «Leben Das Leben» kan man finne på fretex og under juletrærne hos heldige utvalgte hvert år. Vi har nok igjen et par tusen fortsatt...
Jeg gikk på NTG Geilo og forsøkte meg som konkurransekjører, gjorde en bs 12 på stillas i London i 2008 – så tryna jeg hele finalen, men fortsatt mitt beste resultat! haha...
Jeg startet å jobbe som trener i 2011 på NTG Geilo. Slopestyle var blitt OL-gren og snowboard hadde utviklet seg mer og mer til toppidrett, fra det tidligere imaget som var livsstil.
Kollegaen min, Mira Nordin, forstod tidlig at dette ville endre de fysiske kravene til de nye utøverne, så hun systematisert barmarkstreninga for NTGerne. Dette ble etterhvert noe vi også introduserte for ungdomsskoler og klubber. Målet var at kidsa skulle få mindre skader og at de skulle være bedre trent når de etterhvert ble elever hos oss.
Jeg lærte mye av Mira og hun lo mye av meg. Jeg fikk også gleden av å jobbe noen år med Christian Christensen, som i dag er sportssjef for snowboard på NTG. Jeg gikk videre fra NTG til å begynne å trene rekruttlaget. To gode år her med en gjeng jeg tidligere hadde hatt på NTG, så vi kjente hverandre godt.
Så gikk reisen videre til landslaget. Stian Sivertzen og jeg tok over som trenere i 2018. Jeg lærte og lo mye av Stian, han lo mye av meg og lærte kanskje noe han også ;)
Som landslagstrenere var vi i spissen for treningskulturen i snowboard Norge. Vi hadde et sterkt ønske om å vise hvor mye og hvordan landslaget trener, slik at alle kidsa kunne se at forbildene sine står på !
Det har alltid vært viktig for meg at kjøringen og utviklingen er lystbetont. Det er kjører selv som skal ville gjøre triksa og kjøre konkurransene, så skal jeg gjøre mitt beste for å hjelpe og følge opp. Med landslaget hadde vi i en normal sesong ca 200 reisedøgn sammen, dette skapte tette relasjoner på profesjonelt- og personlig nivå.
Av alle jeg har lært noe av, er det utøverne mine jeg har lært mest av. Jeg anså meg selv som en del av landslaget, ikke som trener eller sjefen.
Så BOOM! jeg har vært på verdens beste landslag.
Hva er det du kommer til å savne?
Kommer først og fremst til å savne utøverne mest. Vi har jo vært oppå hverandre nesten 800 dager de siste 4 årene og noen av dem har jeg vært trener for i 10 år. Gjennom denne tiden har det jo utviklet seg et sterkt vennskap - de er blant mine beste venner.
Alle de morsomme situasjonene vi havnet i, alle challenges & bets - vi hadde en sinnsykt morsom hverdag sammen. Sammen med laget hadde jeg også en god unnskyldning for å oppføre meg som om jeg var 20 år, det kommer jeg til å savne og få komplekser av.
Tror jeg må henge meg på noen landslagssamlinger for å få en årlig utblåsning!
De var gode på å oppmuntre meg til å være meg sjøl, da skjer det mye interessant.
Har du en god historie fra tiden med landslaget?
Vanskelig å plukke ut en, så prøve å fortelle flere i litt korte trekk.
- Bilturene fra leiligheten til arena under X Games Aspen i 2021, maks bass og allsang. Russebuss RentAWreck Edition!
- Under Air & Style i Kina fikk Mons og Stian suiten på hotellet, alle kjøpte seg Nerf Guns, vi la opp møbler som cover og inviterte freeski over på death match. Etter å sannsynligvis ha knust freeski, dro vi sammen videre til en karaokebar. Vi koblet opp alle instrumentene som var tilgjengelig å spilte i storband hele kvelden !
- November 2021 var vi i Østerrike under en ny lockdown. Vi endte opp med å ha et helt leilighetskompleks alene. Siste kvelden delte vi oss i lag og arrangerte kongen befaler med forskjellige oppdrag i de forskjellige rommene. Taperne fikk en kjip konsekvens for neste reise, men det skal ikke jeg legge ut om. Men er du nysgjerrig så kan du DM`e Kleveland eller Kleivdal, de var taperne ;)
Hva vil du trekke frem som høydepunkt i tiden med laget?
Vanskelig å sette fingern på.
Prestasjonsmiljøet - vær deg selv, gi alt og ha det gøy mens du utvikler deg. Resultatmessig dominerte laget hver sesong, men det er klart OL-medaljen til Mons skiller seg ut. Når Mons ringte på facetime, så gråt vi bare begge to - mektigste øyeblikket. Jeg er veldig stolt av hvordan OL-laget taklet situasjonen og var hverandres coach.
Hva er planen videre for deg nå?
Er i gang med en startup opp mot idrett - så den får dere høre mer om senere. Utenom det håper jeg jo på å starte band, få sixpack, fortsette å få sponsa stash fra Volcom, Nitro og landslaget (you know who you are) <3
Hvis du skal gi et godt råd til noen unge snowboardutøvere, hva vil det være?
Vær ærlig om hvem du er, hvem du har lyst å bli og ikke minst tørre å stå for det. Husk at alle de råeste snowboarderne legger i sinnsykt mye mer arbeid enn det ser ut som på IG eller andre plattformer de profileres på.
Ikke stress med utviklingen, ikke skip utviklingstrinn - bs 1440 kommer ikke etter bs720.
Snowboard sånn som du har lyst å gjøre det.
Noen tanker om veien videre for snowboard generelt?
Ståle sa det jo så fint under OL i Big Air; Utvikling er ikke bare 180grader mer rotasjon, det finnes andre måter og øke vanskelighetsgraden på.
Nye og unike akser, grabs, grabkombinasjoner og ikke minst takeoff - bare se til Mons sin butter switch bs12(2018), Ståles double chikane, trikset til Dusty uten caption og ikke minst Kleveland sin nolliebutter bs 18 ! hahahahaha OOOOOH LORD !
Håper å se noen nye slopestyles i år, slopestyle med to sidehits og to hopp er ikke en ny formula lenger. Vil gjerne se en god gammal fire hopp- slopestyle igjen. Nå glemmer jeg ikke rail section, men synes vi ser større forandring her fra konkurranse til konkurranse.
Snowboard har fått en kulturell boom igjen! Det gamle snowboard-image`t har gjort comeback, med baggy klær og fete shades! Flere profilerte konkurransekjørere og tidligere konkurransekjørere som nå får budsjett for å drive filmprosjekt. Det er så viktig for snowboardkulturen. Snowboard er så mye mer enn podium og instagramlikes.
Vil avslutte med at snowboard er for alle, og alle skal få kjøre det på den måten de selv ønsker.
- Jeg har vært så heldig å få jobbe med Marius i en årrekke, fra å delta i snowboardkonkurranser sammen til å drifte et av verdens beste snowboardlandslag. Marius har gjort en formidabel jobb med å løfte landslaget til et nytt nivå, og spesielt under koronaperioden så klarte han å samle laget og få dem til å prestere på et høyere nivå enn før. Han er en humørspreder og er helt rå på å inkludere folk rundt seg, sier sportssjef, Per Iver Grimsrud.
.png)
.png)
.png)
